Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Øvinger side 38–39

2.1.4

  1. Marte har foreldreansvaret for Lise alene, jf. § 35(1), men Marte og Lars kan avtale at de skal ha foreldreansvar sammen, jf. § 35(3). En slik avtale må meldes til folkeregisteret, hvis ikke er den ugyldig, jf. § 39.
  2. Hver av foreldrene kan reise sak om foreldreansvaret, jf. § 56. Lars kan derfor reise søksmål, men begrunnelsen for å overta foreldreansvaret må helt eller delvis kunne knyttes til § 48 – barnets beste.

2.1.5

  1. Kari hadde foreldreansvaret alene, jf. § 35(1), siden hun ikke var gift eller bodde sammen med faren da barnet ble født.
  2. Spørsmålet er om foreldreansvaret blir automatisk delt som følge av at Petter flytter inn i leiligheten og blir bostedsregistrert på samme adresse som Kari. Innflyttingen innebærer at vilkårene i § 35(2) er oppfylt. Ordlyden taler for felles foreldreansvar, og det antas å være gjeldende rett, jf. § 39(1) andre setning. Bare innflytting uten å registrere adresseendring er ikke nok, Det følger av § 39(1) andre setning at begge må være bostedsregistrert på samme adresse dersom foreldreansvaret automatisk skal bli delt.

2.1.6

  1. Ellen og Katrine bor sammen. Ellen fødte barnet Petter etter lovlig assistert befruktning. Hvis Ellen og Katrine skal være foreldre som bor sammen i henhold til § 35(2), må Katrine ha status som medmor. Da må hun ha erklært medmorskap etter reglene i § 4(5). Vi forutsetter at Katrine er medmor, og dermed har Ellen og Katrine delt foreldreansvar.
  2. Katrine behøver ikke foreta seg noe utover det å sørge for å ha samme folkeregistrerte adresse som Ellen, og erklære medmorskap etter § 4(5). Hvis disse vilkårene er på plass, følger delt foreldreansvar av § 35(2).
  3. En sæddonor regnes ikke som far. Dette følger forutsetningsvis av barnelova §§ 3 og 4. Det er også forutsatt i bioteknologiloven som konsekvent bruker begrepet sædgiver uten å knytte dette til farskap. Se for eksempel bioteknologiloven § 2-9(2) som bestemmer at en sædgiver ikke skal gis opplysninger om parets eller barnets identitet.

2.1.7

  1. Else har i utgangspunktet foreldreansvaret alene. Hun er den kvinnen som fødte barnet og er derfor mor i henhold til barnelova § 2. Hensikten med befruktningen var at hun skulle være surrogatmor, noe som er ulovlig etter norsk rett. Det antas derfor at denne assisterte befruktningen er gjort utenfor godkjent norsk helsestell, og av den grunn får den ingen rettslige konsekvenser som setter § 2 ut av spill.
  2. Mons kan bli far ved å erklære farskap etter barnelova § 4. Som far kan han og moren avtale at Mons skal ha foreldreansvaret alene. Det er imidlertid et problem for Else at hun fortsetter å ha status som mor med de konsekvenser dette har, blant annet for arveretten og omsorgsplikten. Hvis Else ikke skal være mor, må hun og Mons benytte reglene om adopsjon. Else må adoptere bort barnet, og Mons må bli adoptivfar.
  3. Harald må adoptere barnet, og deretter få felles foreldreansvar sammen med Mons.

2.1.8

Læreren har løsningsforslag.